Dette kjøkkenbordet kjøpte mormor og morfar etter at de giftet seg rett etter krigen. Det er lagd av fanger i et fengsel i Oslo og kjøpt på verkstedet deres. Det stod på kjøkkenet til besteforeldrene mine i en liten ettromsleilighet på Vålerenga i mange år. Siden stod det på hytta deres. Da jeg ble samboer for 14 år siden fikk jeg dette og to stoler. Vi brukte også dette som kjøkkenbord i 6 år før det ble byttet ut. De siste årene har det stått bortgjemt på gjesterommet.
Da vi flyttet inn det nye huset ville jeg så gjerne ta det fram igjen, men ante ikke hvor je skulle få plass til det før det plutelig gikk et lys opp for meg og jeg tok det i bruk som hjørnebord i stua.
Da jeg arvet dette var det malt i en fin blå farge, men jeg valgte å lute det og beise det brunt.Nå derimot ville jeg heller ha det hvitt med en litt slitt look.
Jeg malte det med en rest av listmalingen vår (eggehvit, glansgrad 40). Resultatet ble egentlig ikke så bra følte jeg, litt klattete og ujevnt.
Men etter en omgang med pussepapir ble det riktig så bra syns jeg! Passet bedre som hvitt enn brunt på plassen sin. (Se bilde i innlegg under)
At mormor syns det ble så som så er en annen sak......:-)
Nydelig bord:)
SvarSlettBle kjempeflott som hvitt:)
Akkurat et slikt bord har moren min også
(men det har en liten skuff på ene siden også), og jeg har siklet på det i maaange år, men hun nekter å gi det fra seg..he,he;)
Hun er også fra Oslo, og bordet har vært besteforeldrene mitt sitt.
Om jeg ikke tar helt feil, stammer både det og noen stoler fra Ila kretsfengsel.
Så spørs om ikke besteforeldrene våre var nygifte i Oslo på omtrent samme tiden..morsomt:)
Du skal se det:-)
SvarSlettHyggelig å hør at du likte resultatet!